Salmene

1. SALMENE – DERES HENSIKT

Salmene blir av enkelte betraktet som selve hjertet i Bibelen. Det er en sannhet med modifikasjoner. For kristne vil den delen av Bibelen som inneholder beretningen om Jesu liv, lære, død og oppstandelse være den del av Guds ord som gir resten av Skriften mening. Men at Salmene er hjertet i det gamle testamente er hevet over tvil.

Hensikten med denne introduksjonen til Salmene er ikke å gi løpende kommentarer til hver enkelt salme (en eksegetisk framstilling). Den er et forsøk på å gi et lite innblikk i bokens hovedtema som forhåpentlig i sin tur vil gjøre den enkelte salme lettere å forstå.

Totalt består dette notatet av fem kapitler. Det første kapittelets fem deler er gjengitt her på bloggen. De neste fire kapitlene:

2. SALMENE - DERES PLAN
3. SALMENE - DERES HOVEDINNHOLD: GUDS HERLIGHET
4. SALMENE - DERES HOVEDINNHOLD: SJELENS FØLELSER
5. SALMENE - DERES HOVEDINNHOLD: VÅRT HÅP

Finner du i pdf-utgave HER

1.1. SALMENE — en vei til innvielse

Utrolig mange mennesker kunne sikkert ha vitnet om at dette har vært tilfelle for dem - Salmene er blitt et ledd i deres personlige innvielse til Gud. Her er noen få:

Mary Slessor,
var misjonær i Calabar i Nigeria. Hennes Bibel er full av understrekninger og kommentarer på siden, mens Salmene nesten er uten bemerkninger. Dette er sannsynligvis fordi hun kunne de fleste av dem utenboks. Salmenes innflytelse på henne kan best summeres i et av de avsnittene som hun likevel streket under:

"Måtte Herrens ære vare evig, 0g Herren glede seg over sitt verk! Jeg vil synge for Herren hele livet og prise min Gud så lenge jeg er til. Måtte Herren ta vel imot mitt kvad, så jeg kan glede meg i ham" (104:33-34)

James Gilmore,
Mongolias misjonær, skriver:
"Når jeg ikke klarer å samle tanken i bønn, åpner jeg Bibelen, finner salmene, setter meg i min kano og lar den innvielsesstrøm som finnes der lede meg til dybdene og styrken i Gud."

John Calvin,
den reformerte kirkes far, sier:
"Denne boken vil jeg kalle sjelens anatomibok. For ingen vil hos seg selv finne en eneste følelse som ikke har sitt speilbilde i Salmenes speil".

Augustin:
"Min kjærlighet til Gud blir tent gjennom Salmene".

Ambrosius:
"Selv om hele Skriften ånder av Guds nåde, er det ingen annen bok der som gjør det på en slik måte som Salmene"

1.2. SALMENE - tidløse og universelle

Det har vært gjort mange forsøk på å tidfeste salmene til bestemte tidsperioder. Forskjellige teologer har gjort sine gjetninger og det hersker stor uenighet på området. Verdien av tidfesting kan også diskuteres, ettersom det neppe er mulig å berøve en salmes åndelige sannheter fordi om en skulle finne ut at salmen nok ikke er skrevet av Kong David (slik vi har for vane å tenke) men av en langt senere forfatter/poet.

Forskere som regnes som autoriteter på området (Hermann Gunkel og Sigmund Mowinckel) slår fast at det er en tendens til å datere Salmene for tidlig i Israels historie. Deler av Salmene f. eks. den første David seksjonen (Salme l - 41) er sannsynligvis samlet kort etter Esra/Nehemia-perioden. I tid — kanskje et århundre senere - ble så en ny porsjon David—salmer tillagt samlingen (Salme 51-72, kalles også Esekias samling). Og så senere igjen ble porsjon for porsjon tillagt.

Tidfestingen for den sammensetning Salmene har i dag er vanskelig å finne. Men samlingen har med salmer som er skrevet i en tusenårsperiode (som det gamle testamente forøvrig) helt fra det tidlige kongedømmet fram til slutten av det Persiske riket. Det er hevet over tvil at enkelte av Salmene daterer seg tilbake til David (og tidligere) og det er sannsynlig at noen er så sene som Makabeernes frigjøringskamp.

Likevel — innholdet, sannhetene, er aktuelle den dag i dag.

1.3. SALMENE — Templets sangbok

Salmene har en individuell karakter. Da de ble skrevet, var det nok neppe med tanke på offentlig gudstjeneste. Når de senere ble samlet i den hensikt var det fordi de var av en kvalitet som passet inn i gudstjenestelivet. Vi hadde neppe hatt Salmene i dag om ikke noen hadde samlet dem for bruk i Templet. Salmene blir ofte kalt: "Det andre Templets sangbok". Det første tempel ble reist i kong Salomos regjeringstid (ca. 950 f. Kr.). Dette ble ødelagt da staten Juda falt i 586 f. Kr.

Det andre tempel, som det her er tale om, blir av og til kalt Serubabels tempel. Det var et enkelt tempel som ble gjenreist etter eksilet i Babylon. Dette andre tempel ble innvidd 516 f. Kr. og stod til det siste århundre for Kristus. Det tempel vi kjenner fra Jesu tid var kong Herodes verk og viden kjent for sin prakt og skjønnhet. I eksilperioden ble det jødiske folk mer klar over sin religiøse identiteten. Fra å være nasjonens Gud ble Jahve mer og mer den enkeltes Gud. Det ble viktig for den enkelte å holde de forskjellige helligdagene, fastedagene og høytidene i forbindelse med høsten, forsoningen, påsken osv. Etter som tiden gikk ble passende salmer knyttet til disse ulike begivenhetene, og sammenhengen mellom en salme og en høytid ble sterkere for hver generasjon.

Salmene, sunget eller lest, var med på å gjøre ritene levende og hindret dem fra å bli tomme formaliteter. Derfor ble samlingen av salmene så viktig for ettereksil-generasjonene og deres ledere. De visste hvordan det hadde gått deres forfedre som hadde neglisjert gudstjenestelivet.

1.4. SALMENE - og David

Tradisjonelt har gjerne Salmenes bok blitt kalt "Davids salmer". Denne tradisjonen er ikke uten støtte selv om langt fra alle salmene kan tilskrives ham. På den tiden historien om Kong David ble nedskrevet var han allerede kjent som:

"Guds salvede og Israels liflige sanger"
2. Sam. 23:1 overs. av 1930.

Kanskje hans tilknytning til Salmene bedre kan forstås når vi tenker på hvordan David fikk folk til å se gudstjenestelivets viktighet - og det er jo selve grunntemaet i Salmene. David gjorde Jerusalem til hovedstad, men den ble ikke ordentlig hovedstad for den også var en åndelig hovedstad. Dette oppnådde David ved å føre paktkisten (Arken) til Jerusalem. (Jfr. 2. Sam. 6)

På en måte kan denne handlingen best forklares ved hjelp av noen ord fra Salme 127:1

"Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves".

Paktkisten hadde en svært sentral plass i det gamle Israel. Den var sentrum for Gudstilbedelsen, og da David førte den til Jerusalem ble det gjort til gledesfest med roping og dansing som ble assosiert med seier eg triumf.

David trodde på å "juble for Herren og rope høyt for var frelses klippe" (Salme 95:1). Ved denne begivenheten leser vi at David hadde følge av sangerne ; og videre under innvielsen av paktkisten ble det sunget to sanger med følgende avsluttende lovprisning (doksologi): "Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid!" (1. Krøn. 16:34). Denne lovprisning blir funnet igjen i Salme 106:1. Lovprisningen munner ut i "Lovet være Herren; Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa "amen" og priste Herren"
(1. Krøn. 16:36). Dette finner vi igjen i samme salme: 106:48.

Kilden til all religiøs glede er kjennskapen til hva Gud har gjort for oss, at han viser oss ære ved å kalle oss for sine barn og at vi nå er i stand til a tjene og vitne for ham. David så dette, Salmene utdyper det. Det er da kanskje ikke så rart at Davids navn blir koblet sammen med nettopp denne boken.

1.5. SALMENE — en Bibel i miniatyr

Overskriften for dette punktet er Martin Luthers. Han sa: "Du kan med rette kalle Psalteren (Salmenes bok) for en Bibel i miniatyr". Det betyr at den har et spesielt forhold både til det gamle og det nye testamentet. På mange mater kan vi kalle den for et kompendium av GT, for i Salmene finner vi essensen av hele GTs religion og tankegang. Her er noen eksempler:

Det må likevel her tilføyes at mens de historiske og profetiske bokene innehelder Guds tale til menneskene i ord og handlinger, er Salmene menneskers tale til Gud. Det er ganske vanlig å få kjøpt det nye testamente og salmene i en bok. Det må tolkes dit hen at om man skal velge bare én bok fra GT som kan gå sammen med NT så må det være salmene.

I de første århundrene etter Kristus var det vanlig at de som skulle gjøre tjeneste i kirken måtte lære salmene utenboks i tillegg til store deler av NT. Og i våre dager, når misjonærer skal oversette Bibelen til stammespråk etc., blir først evangeliene oversatt, så følger Salmene.

Man antar at 287 vers fra GT er sitert i NT, og av disse er hele 116 fra Salmene. Både Paulus brever og Hebreerbrevet blir vers fra Salmene brukt til støtte for den argumentering som blir ført. Her noen eksempler:

Selv om det er lite trolig at Jesus hadde sin egen Bibel, brukte også han Salmene. Sammen med andre pilegrimer, som 12-aring på vei til Jerusalem, sang han sangene ved festreisene (120-134). Jesus brukte også Salmene til å beskrive seg selv, f. eks.:

Da Jesus spiste sitt siste måltid sammen med disiplene ble "Hallelsalmene" sunget (Salme 113-118):

"Da de hadde sunget lovsangen gikk de ut til Oljeberget" (Matt.26:30).

Helt til siste slutt brukte Jesus Salmene. På korset sier han:

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Salme 22:2)
"I dine hender overgir jeg min ånd" (Salme 3l:6)

I den første kirkes gudstjenesteliv hadde salmen en sentral plass (1. Kor. l4:26), og til denne dag har den funnet sin plass l de kristnes åndelige liv. Kanskje det da er riktig som det blir hevdet: "en historie om bruk av Salmene, vil vare en historie om kirkens åndelige liv"
(George S. Gunn: ”Singers of Israel” - Cox & Wyman Ltd - Bible Guides 1963)