søndag 19. juli 2009

1.4. SALMENE - og David

Tradisjonelt har gjerne Salmenes bok blitt kalt "Davids salmer". Denne tradisjonen er ikke uten støtte selv om langt fra alle salmene kan tilskrives ham. På den tiden historien om Kong David ble nedskrevet var han allerede kjent som:

"Guds salvede og Israels liflige sanger"
2. Sam. 23:1 overs. av 1930.

Kanskje hans tilknytning til Salmene bedre kan forstås når vi tenker på hvordan David fikk folk til å se gudstjenestelivets viktighet - og det er jo selve grunntemaet i Salmene. David gjorde Jerusalem til hovedstad, men den ble ikke ordentlig hovedstad for den også var en åndelig hovedstad. Dette oppnådde David ved å føre paktkisten (Arken) til Jerusalem. (Jfr. 2. Sam. 6)

På en måte kan denne handlingen best forklares ved hjelp av noen ord fra Salme 127:1

"Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves".

Paktkisten hadde en svært sentral plass i det gamle Israel. Den var sentrum for Gudstilbedelsen, og da David førte den til Jerusalem ble det gjort til gledesfest med roping og dansing som ble assosiert med seier eg triumf.

David trodde på å "juble for Herren og rope høyt for var frelses klippe" (Salme 95:1). Ved denne begivenheten leser vi at David hadde følge av sangerne ; og videre under innvielsen av paktkisten ble det sunget to sanger med følgende avsluttende lovprisning (doksologi): "Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid!" (1. Krøn. 16:34). Denne lovprisning blir funnet igjen i Salme 106:1. Lovprisningen munner ut i "Lovet være Herren; Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa "amen" og priste Herren"
(1. Krøn. 16:36). Dette finner vi igjen i samme salme: 106:48.

Kilden til all religiøs glede er kjennskapen til hva Gud har gjort for oss, at han viser oss ære ved å kalle oss for sine barn og at vi nå er i stand til a tjene og vitne for ham. David så dette, Salmene utdyper det. Det er da kanskje ikke så rart at Davids navn blir koblet sammen med nettopp denne boken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar